Å dele ett tabubelagdt tema med verden.

Jeg vagte å starte en blogg, en blogg om meg,mitt og hvordan min oppvekst har påvirket mitt liv. Jeg elsker å skrive, men velgen å være anonym pg familien min foreløpig.
Her skal jeg dele alle de tankene jeg har om alt mulig rart i min hverdag.

Kort om Meg:
jeg er tilsynelatende en  helt vanlig jente på 24 år, på utsiden er jeg en positiv, glad,morsom og spruddlende jente. På innsiden er det mere dystert til tider. Jeg har oppvokst med 2 foreldre som drikker, og begge har utvikklet leversvikt eller levercirrhose som det så fint heter på fagspråket. Pappa døde av det i 2006 55 år gammel, mamma har fått samme diagnose der det bare er spørmål om tid før hun dør.Mamma er bare 50 år. Det er ikke nok att man skal oppleve att de drikker, men man må gå igjennom å miste foreldrene sine så alt for tidlig. Jeg er snart foreldreløs tenker jeg stadigvekk, å tenke på de positive siden i livet er vansklig til tider. Heldigvis har jeg 2 utrolig gode søstre som går igjennom dette her sammen med meg. Å det er ikke noe lett for dem heller. De er bare 21 år og mistet pappa når de var 17. 
Å vokse opp slik som dette her kan føre med seg mange komplikasjoner her i livet, heldigvis har jeg bare lidd av psykiske problemer. Jeg har klart utdannelsen min,har en egen leilighet der jeg eier alt, har fantastiske venner og kolegaer. Jeg hadde ikke klart dette alene. Å en ting jeg har som mål her i livet er å aldri gi opp!, jeg skal ikke la min fremtid bli som dems. Jeg velger ikke bort livet mitt for en ting som skader meg, jeg velger å leve for ting som betyr nor for meg!. 
Folk kan bli utrolig sjokkerte over hvor åpen og ærlig jeg er om ting, spessielt talemåten når jeg forteller folk om ting som egentlig er veldig forferdelig. Men åpen å ærlighet får folk til å forstå, og kanskje mange lærer å trenger å høre om sånne ting. ville jo egentlig skrivd en bok om alt dette her, men har prøvd utallige ganger å kommer bare til en side hver gang, blir en sykt kort bok i såfall ;), da er det bedre å blogge fant jeg ut. Jeg blogger ikke om dette her for å få oppmerksomhet eller att folk skal syntes syndt på meg, jeg blogger om dette her fordi att kanskje det er mange som har det som meg, eller mange som ikke forstår hvordan det er, kanskje får bedre forståelse for alkohol missbruk, kanskje jeg når inn til en som har barn og kanskje drikker litt mye uten å være klar over det. 

Det får være nok for i kveld, kommer mere i morgen :)