Det er nå to dager til rettsaken, mot mannen som nesten ødela mitt liv. Jeg har kommet ganske godt ut av det, å sliter ikke så mye med det den dag i dag. Det er vanskelig å snakke om hva som skjedde med meg for ca 1 1/2 år siden. Men jeg vet att det er mange som har gått igjennom eller er i samme situasjon som meg.
Jeg møtte x'n min påsken 2009, mens jeg fortsatt var i ett forhold. Det var på byen, vi utvekslet nr og det var det, han så spennende ut, mystisk ut og litt sånn bad boy type som er ganske tilltrekkende. Jeg valgte å ikke gjøre noe med han, siden jeg fortsatt var i ett forhold. Mitt daværende forhold hadde skrantet lenge, det var lissom ikke noe mer å hente. Så jeg gjorde det slutt. Etter hvert valgte jeg å møte byflørten min igjen, siden vi hadde tekstet en stund.
Det var koselig å vi satt en hel natt bare å pratet om alt, jeg følte att dette var nytt å spennende, men var ikke klar for noe mer. Etter hvert viste det seg att han både var sykelig sjalu og kom med sterke anklager og beskyldninger om at jeg var utro osv. Han klarte å kjørte meg så langt nede i dritten som jeg aldri i livet har vært før. Han påsto også at vi var sammen, uten att jeg hadde godkjent det. Volden begynte bare etter en mnd, men da var det allerede forsent og komme ut av det. Han hadde allerede klart å manipulerer meg til å tru at alt var min skyld. At jeg var ufølsom og slem mot han (typisk overmakt, kan man si). Nå skal det sies at jeg fant ut etterhvert at han drev med noen ganske harde stoffer. Men er jo ingen unskyldning det. Etter 2 mnd med daglig vold, voldstrusler, tortur, innesperrelse, drapstrusler og grove overgrep ,så hjalp jobben min meg. Jeg var ikke i stand til å fungere eller tenke rasjonelt på den tiden. De satt hardt mot hardt å sa viss du ikke anmelder han så mister du jobben. Jeg valgte å anmelde han. Jobben betyr alt for meg.
I 2 mnd viste ingen hva jeg gikk igjennom, ingen viste at jeg hadde møtt en sånn type, ingen viste hva som foregikk og hvorfor jeg ble mer og mer stille og innesluttet. Jeg har skrevet ned hele historien om alt jeg opplevde i den tiden, men jeg er ikke helt klart for å dele det med verden enda.
Jeg har lært utrolig mye om meg selv etter den hendelsen der, jeg har blitt sterkere, setter mer pris på livet å ser hvor mye bedre jeg har det med meg selv nå enn før. Jeg gruer meg syyyykt mye til torsdag, for da må jeg fortelle hele historien min for retten en gang til, å denne gangen sitter han der. Han møtte ikke opp forje gang, men siden han har anket så har han ikke så mye valg denne gangen. I mai ble han dømt for frihetsberøvelse og grov legemsbeskadigelse under sjerpede omstendigheter samt grove trussler. Han fikk 1 år! (heia norge....) noe som er en lang straff for vold i norge. Fant også ut at han hadde vært dømt og straffet for dette 2 ganger før + at han hadde 80 dommer på forskjellige ting fra før av !?!"=?. Så da sitter jeg å lurer, hvordan i svarte klarte jeg og finne en slik fyr???. Tru meg, jeg spør meg det spm enda.
Han har nå anket straffeutmålingen, noe som betyr at han syntes han fikk for høy straff. Fyren møtte jo ikke opp en gang!, hvordan i svarte kan han syntes at det er for høy straff!!. Forhåpentligvis så får han høyere. Jeg er helt sjokkert over norsk rettsvesen, etter å ha vært en del av det selv. Man får 3 år for narkotika og svindel, 1 år for vold og voldtekter. Er helt utrolig!!. Jeg stemmer for å få sperret inne disse psykopatene og gi dem lifstid. Jeg får ikke advart noen mot x'n min, hans x kunne ikke advare meg heller. Han kan slippe ut om 1 år(viss han oppfører seg ,slipper han vel ut etter 7mnd) igjen å gjøre alt dette her mot en annen stakkars jente, helt til en vakker dag jeg leser om han i vg, der det står "psykisk ustabil mann, drepte kjæresten sin". Da er det lissom forsent å gjøre noe. Kunne ønske det ble nye lover og regler for vold,voldtekter og missbruk av barn. Vi alle fortjener bedre!
Nå som jeg har fått ut litt aggresjon mot han, så kanjeg skrive om noe mer hyggelig.
Jeg var hos mamma i dag =), hun har blitt mye bedre!. Selv om vi vet det går en vei, så er det moro å se hun er på bedringensvei!. Hun var til og med å shoppet i rullesolen med søsteren min i går, Her snakker vi om dama som lå på dødsleie for 2 uker siden. Mamma er sterk hun <3, nå vet jeg hvor jeg har fått det fra:)Til lørdag er det julemesse, og mamma gleder seg masse til å komme ut igjen!. Bare håper hun ikke blir dårlig igjen, hun skal tappes for vann i bukhulen i morgen og å tappe ut 7,5 ltr vann tar på. Alle vitaminer og stoffer kroppen trenger forsvinner jo med i det vannet.Men det er jo for hennes egent beste de gjør det. Vet bare at hun pleier å bli ganske dårlig etter en slik tapping. Og leverkoma kan forkomme. Mye komplikasjoner når man har en så svak kropp. Men jeg skal være positiv=) går nok bra denne gangen også! <3
Etter å ha trøkt i meg ost å kjeks mens jeg har sett på grays anatomy så trur jeg att jeg tar kvelden;)
God natt alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar