Det er nå to dager til rettsaken, mot mannen som nesten ødela mitt liv. Jeg har kommet ganske godt ut av det, å sliter ikke så mye med det den dag i dag. Det er vanskelig å snakke om hva som skjedde med meg for ca 1 1/2 år siden. Men jeg vet att det er mange som har gått igjennom eller er i samme situasjon som meg.
Jeg møtte x'n min påsken 2009, mens jeg fortsatt var i ett forhold. Det var på byen, vi utvekslet nr og det var det, han så spennende ut, mystisk ut og litt sånn bad boy type som er ganske tilltrekkende. Jeg valgte å ikke gjøre noe med han, siden jeg fortsatt var i ett forhold. Mitt daværende forhold hadde skrantet lenge, det var lissom ikke noe mer å hente. Så jeg gjorde det slutt. Etter hvert valgte jeg å møte byflørten min igjen, siden vi hadde tekstet en stund.
Det var koselig å vi satt en hel natt bare å pratet om alt, jeg følte att dette var nytt å spennende, men var ikke klar for noe mer. Etter hvert viste det seg att han både var sykelig sjalu og kom med sterke anklager og beskyldninger om at jeg var utro osv. Han klarte å kjørte meg så langt nede i dritten som jeg aldri i livet har vært før. Han påsto også at vi var sammen, uten att jeg hadde godkjent det. Volden begynte bare etter en mnd, men da var det allerede forsent og komme ut av det. Han hadde allerede klart å manipulerer meg til å tru at alt var min skyld. At jeg var ufølsom og slem mot han (typisk overmakt, kan man si). Nå skal det sies at jeg fant ut etterhvert at han drev med noen ganske harde stoffer. Men er jo ingen unskyldning det. Etter 2 mnd med daglig vold, voldstrusler, tortur, innesperrelse, drapstrusler og grove overgrep ,så hjalp jobben min meg. Jeg var ikke i stand til å fungere eller tenke rasjonelt på den tiden. De satt hardt mot hardt å sa viss du ikke anmelder han så mister du jobben. Jeg valgte å anmelde han. Jobben betyr alt for meg.
I 2 mnd viste ingen hva jeg gikk igjennom, ingen viste at jeg hadde møtt en sånn type, ingen viste hva som foregikk og hvorfor jeg ble mer og mer stille og innesluttet. Jeg har skrevet ned hele historien om alt jeg opplevde i den tiden, men jeg er ikke helt klart for å dele det med verden enda.
Jeg har lært utrolig mye om meg selv etter den hendelsen der, jeg har blitt sterkere, setter mer pris på livet å ser hvor mye bedre jeg har det med meg selv nå enn før. Jeg gruer meg syyyykt mye til torsdag, for da må jeg fortelle hele historien min for retten en gang til, å denne gangen sitter han der. Han møtte ikke opp forje gang, men siden han har anket så har han ikke så mye valg denne gangen. I mai ble han dømt for frihetsberøvelse og grov legemsbeskadigelse under sjerpede omstendigheter samt grove trussler. Han fikk 1 år! (heia norge....) noe som er en lang straff for vold i norge. Fant også ut at han hadde vært dømt og straffet for dette 2 ganger før + at han hadde 80 dommer på forskjellige ting fra før av !?!"=?. Så da sitter jeg å lurer, hvordan i svarte klarte jeg og finne en slik fyr???. Tru meg, jeg spør meg det spm enda.
Han har nå anket straffeutmålingen, noe som betyr at han syntes han fikk for høy straff. Fyren møtte jo ikke opp en gang!, hvordan i svarte kan han syntes at det er for høy straff!!. Forhåpentligvis så får han høyere. Jeg er helt sjokkert over norsk rettsvesen, etter å ha vært en del av det selv. Man får 3 år for narkotika og svindel, 1 år for vold og voldtekter. Er helt utrolig!!. Jeg stemmer for å få sperret inne disse psykopatene og gi dem lifstid. Jeg får ikke advart noen mot x'n min, hans x kunne ikke advare meg heller. Han kan slippe ut om 1 år(viss han oppfører seg ,slipper han vel ut etter 7mnd) igjen å gjøre alt dette her mot en annen stakkars jente, helt til en vakker dag jeg leser om han i vg, der det står "psykisk ustabil mann, drepte kjæresten sin". Da er det lissom forsent å gjøre noe. Kunne ønske det ble nye lover og regler for vold,voldtekter og missbruk av barn. Vi alle fortjener bedre!
Nå som jeg har fått ut litt aggresjon mot han, så kanjeg skrive om noe mer hyggelig.
Jeg var hos mamma i dag =), hun har blitt mye bedre!. Selv om vi vet det går en vei, så er det moro å se hun er på bedringensvei!. Hun var til og med å shoppet i rullesolen med søsteren min i går, Her snakker vi om dama som lå på dødsleie for 2 uker siden. Mamma er sterk hun <3, nå vet jeg hvor jeg har fått det fra:)Til lørdag er det julemesse, og mamma gleder seg masse til å komme ut igjen!. Bare håper hun ikke blir dårlig igjen, hun skal tappes for vann i bukhulen i morgen og å tappe ut 7,5 ltr vann tar på. Alle vitaminer og stoffer kroppen trenger forsvinner jo med i det vannet.Men det er jo for hennes egent beste de gjør det. Vet bare at hun pleier å bli ganske dårlig etter en slik tapping. Og leverkoma kan forkomme. Mye komplikasjoner når man har en så svak kropp. Men jeg skal være positiv=) går nok bra denne gangen også! <3
Etter å ha trøkt i meg ost å kjeks mens jeg har sett på grays anatomy så trur jeg att jeg tar kvelden;)
God natt alle sammen!
tirsdag 16. november 2010
mandag 15. november 2010
Ny dag,ny uke med nye muligheter =)
Mandag er den kjipeste dagen å stå opp for å gå på jobb!. Starten på en ny uke og mange nye arbeidsdager. Det går fort mot jul nå, å siden jeg jobber i butikk i ferskvare så er det jul gjerne 3 mnd før den egentlig starter. det er så moro å se folk gå helt av skafftet for å kjøpe julemat så tidlig, skulle tru dem aldri hadde sett julemat før. Så nordmen og julemat er noe for seg selv.
Det jeg liker med julen er:
Selv om jeg har vokst opp med alkoholiserte foreldre, så har faktisk nesten alle juler jeg har feiret vært ganske fine. jeg elsket jula som liten og ungdom, men de to siste årene har jeg misslikt den. Kanskje fordi jeg er singel, familien har blitt mindre, søteren min har giftet seg å skal feire jul med svigers, mamma er veldig syk osv. I år er det første året jeg faktisk ikke vet hvor jeg skal feire jul, eller med hvem.Mamma har ikke så lenge igjen å leve, å det går mot slutten. Jeg bare håper hun overlever jula. Selv om det er vondt å se hun ha det så vondt akkurat nå. Legene har sagt vi må ta tiden til hjelp og det er ikke noe prognose på hvor lenge hun kan leve, men vi snakker uker kanskje noen mnd , men ikke ett åt. vi håper jo att de tar feil selvfølgelig. Men hun lider av en alvorlig leversvikt som fører til att leveren har blitt skrumplever. Dette gjør att leveren ikke klarer å holde på, eller produsere de stoffene vi trenger å ha. den har ingen funksjon lenger nesten. Eneste håp er levertransplantasjon, men det er vist uaktuelt siden hun er så syk å svikten kommer av alkoholmissbruk.
http://nhi.no/sykdommer/mage-tarm/lever/skrumplever-og-kronisk-leversvikt-18641.html
her står det utrolig mye nyttig!
I morgen skal jeg besøke mamma!, gleder meg. Hun er fortiden innlagdt på ett pleiehjem, sannsyneligvis kommer det til å bli der hun skal bo til hun dør. Viss hun ikke blir såpass att hun kommer ut av rullestolen og kan begynne med rulator igjen. Mamma er 100% pleietrengende, eneste hun kan gjøre selv er å spise,skrive litt, snakke. I morgen har hun ønsket seg roastbiff, så det skal jeg ta med til henne da, forje uke var det pinnekjøtt som sto høyest på liste. Er spennt på formen hennes, den er så varierende att det er vanskelig å forholde seg til. Hun har blitt veldig glemsk og klarer nesten ikke å fullføre en settning. Jeg er veldig glad i mamma'n min men hater det hun har gjort mot seg selv !
Nok om den saken og over til en annen sak som opptar meg for tiden, jeg skal i rettsak på Torsdag mot en type jeg var sammen med for litt over ett år siden. Han var psykopat og rusmissbruker. Han missbrukte meg både psykisk og fysik i 2 mnd mens vi var sammen, mange lurer den dag i dag på hvorfor jeg var sammen med han. Jeg vet ikke det selv en gang, men det endte med att jeg kom ut av det med hjelp fra jobben faktisk. Etter 6 t avhør, 2 mnd på krisesenter, 1 år med terapi og 1 rettsak så trudde jeg att jeg kunne legge dette bak meg og komme meg videre her i livet. Men neida!, han anka jo selvfølgelig straffeutmålingen på 1 år, selv om han hadde innrømt alt han hadde gjort. Han syntes bare att han hadde fått for høy straff. jeg skal legge inn ett innlegg senere der jeg skal fortelle hele den historien. Jeg var faktisk så flink mens jeg var på krisesenteret att jeg skrev ned alt han hadde gjort mot meg. Noe som kom godt med i rettsaken som var i mai. Gruer meg til torsdag, mest for å gå igjennom dette her en gang til, men mye fordi jeg må møte han igjen etter 1,5 år(han møtte nemmelig ikke opp forje gang,noe som egentlig var ganske greit for min del)
Ha flott kveld folkens =) nå er det tv'n og en sen middag som står for tur ;)
Det jeg liker med julen er:
- julestemmningen
- jule tradisjoner
- jule mat
- jule kalendere på tv
- familien kos
- jule shopping
- å lage julekort
- jobbe i jula
- jule pynt
 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Juletreet jeg og x'n min hadde i 2007 =) |
Selv om jeg har vokst opp med alkoholiserte foreldre, så har faktisk nesten alle juler jeg har feiret vært ganske fine. jeg elsket jula som liten og ungdom, men de to siste årene har jeg misslikt den. Kanskje fordi jeg er singel, familien har blitt mindre, søteren min har giftet seg å skal feire jul med svigers, mamma er veldig syk osv. I år er det første året jeg faktisk ikke vet hvor jeg skal feire jul, eller med hvem.Mamma har ikke så lenge igjen å leve, å det går mot slutten. Jeg bare håper hun overlever jula. Selv om det er vondt å se hun ha det så vondt akkurat nå. Legene har sagt vi må ta tiden til hjelp og det er ikke noe prognose på hvor lenge hun kan leve, men vi snakker uker kanskje noen mnd , men ikke ett åt. vi håper jo att de tar feil selvfølgelig. Men hun lider av en alvorlig leversvikt som fører til att leveren har blitt skrumplever. Dette gjør att leveren ikke klarer å holde på, eller produsere de stoffene vi trenger å ha. den har ingen funksjon lenger nesten. Eneste håp er levertransplantasjon, men det er vist uaktuelt siden hun er så syk å svikten kommer av alkoholmissbruk.
Fakta om skrumplever:
- Vanligvis sluttstadiet i en kronisk leversykdom.
- Vanlige årsaker er alkoholmisbruk og leverbetennelse med infeksjonene hepatitt B eller hepatitt C.
- Fedme, giftige kjemikalier over lengre tid, legemidler som har gitt leverskade, for mye jern eller kopper (Wilsons sykdom) i leveren kan også forårsake cirrhose.
- Tidlig i sykdomsutviklingen er det få eller ingen symptomer.
- Eksakt når det foreligger skrumplever, er som regel vanskelig å si.
- En lang rekke alvorlige komplikasjoner kan oppstå når leverfunksjonen er redusert så mye at det har utviklet seg skrumplever.
- Eventuell behandling avhenger av hva som har forårsaket sykdommen.
http://nhi.no/sykdommer/mage-tarm/lever/skrumplever-og-kronisk-leversvikt-18641.html
her står det utrolig mye nyttig!
I morgen skal jeg besøke mamma!, gleder meg. Hun er fortiden innlagdt på ett pleiehjem, sannsyneligvis kommer det til å bli der hun skal bo til hun dør. Viss hun ikke blir såpass att hun kommer ut av rullestolen og kan begynne med rulator igjen. Mamma er 100% pleietrengende, eneste hun kan gjøre selv er å spise,skrive litt, snakke. I morgen har hun ønsket seg roastbiff, så det skal jeg ta med til henne da, forje uke var det pinnekjøtt som sto høyest på liste. Er spennt på formen hennes, den er så varierende att det er vanskelig å forholde seg til. Hun har blitt veldig glemsk og klarer nesten ikke å fullføre en settning. Jeg er veldig glad i mamma'n min men hater det hun har gjort mot seg selv !
Nok om den saken og over til en annen sak som opptar meg for tiden, jeg skal i rettsak på Torsdag mot en type jeg var sammen med for litt over ett år siden. Han var psykopat og rusmissbruker. Han missbrukte meg både psykisk og fysik i 2 mnd mens vi var sammen, mange lurer den dag i dag på hvorfor jeg var sammen med han. Jeg vet ikke det selv en gang, men det endte med att jeg kom ut av det med hjelp fra jobben faktisk. Etter 6 t avhør, 2 mnd på krisesenter, 1 år med terapi og 1 rettsak så trudde jeg att jeg kunne legge dette bak meg og komme meg videre her i livet. Men neida!, han anka jo selvfølgelig straffeutmålingen på 1 år, selv om han hadde innrømt alt han hadde gjort. Han syntes bare att han hadde fått for høy straff. jeg skal legge inn ett innlegg senere der jeg skal fortelle hele den historien. Jeg var faktisk så flink mens jeg var på krisesenteret att jeg skrev ned alt han hadde gjort mot meg. Noe som kom godt med i rettsaken som var i mai. Gruer meg til torsdag, mest for å gå igjennom dette her en gang til, men mye fordi jeg må møte han igjen etter 1,5 år(han møtte nemmelig ikke opp forje gang,noe som egentlig var ganske greit for min del)
Ha flott kveld folkens =) nå er det tv'n og en sen middag som står for tur ;)
søndag 14. november 2010
Å dele ett tabubelagdt tema med verden.
Jeg vagte å starte en blogg, en blogg om meg,mitt og hvordan min oppvekst har påvirket mitt liv. Jeg elsker å skrive, men velgen å være anonym pg familien min foreløpig.
Her skal jeg dele alle de tankene jeg har om alt mulig rart i min hverdag.
Kort om Meg:
jeg er tilsynelatende en helt vanlig jente på 24 år, på utsiden er jeg en positiv, glad,morsom og spruddlende jente. På innsiden er det mere dystert til tider. Jeg har oppvokst med 2 foreldre som drikker, og begge har utvikklet leversvikt eller levercirrhose som det så fint heter på fagspråket. Pappa døde av det i 2006 55 år gammel, mamma har fått samme diagnose der det bare er spørmål om tid før hun dør.Mamma er bare 50 år. Det er ikke nok att man skal oppleve att de drikker, men man må gå igjennom å miste foreldrene sine så alt for tidlig. Jeg er snart foreldreløs tenker jeg stadigvekk, å tenke på de positive siden i livet er vansklig til tider. Heldigvis har jeg 2 utrolig gode søstre som går igjennom dette her sammen med meg. Å det er ikke noe lett for dem heller. De er bare 21 år og mistet pappa når de var 17.
Å vokse opp slik som dette her kan føre med seg mange komplikasjoner her i livet, heldigvis har jeg bare lidd av psykiske problemer. Jeg har klart utdannelsen min,har en egen leilighet der jeg eier alt, har fantastiske venner og kolegaer. Jeg hadde ikke klart dette alene. Å en ting jeg har som mål her i livet er å aldri gi opp!, jeg skal ikke la min fremtid bli som dems. Jeg velger ikke bort livet mitt for en ting som skader meg, jeg velger å leve for ting som betyr nor for meg!.
Folk kan bli utrolig sjokkerte over hvor åpen og ærlig jeg er om ting, spessielt talemåten når jeg forteller folk om ting som egentlig er veldig forferdelig. Men åpen å ærlighet får folk til å forstå, og kanskje mange lærer å trenger å høre om sånne ting. ville jo egentlig skrivd en bok om alt dette her, men har prøvd utallige ganger å kommer bare til en side hver gang, blir en sykt kort bok i såfall ;), da er det bedre å blogge fant jeg ut. Jeg blogger ikke om dette her for å få oppmerksomhet eller att folk skal syntes syndt på meg, jeg blogger om dette her fordi att kanskje det er mange som har det som meg, eller mange som ikke forstår hvordan det er, kanskje får bedre forståelse for alkohol missbruk, kanskje jeg når inn til en som har barn og kanskje drikker litt mye uten å være klar over det.
Det får være nok for i kveld, kommer mere i morgen :)
Her skal jeg dele alle de tankene jeg har om alt mulig rart i min hverdag.
Kort om Meg:
jeg er tilsynelatende en helt vanlig jente på 24 år, på utsiden er jeg en positiv, glad,morsom og spruddlende jente. På innsiden er det mere dystert til tider. Jeg har oppvokst med 2 foreldre som drikker, og begge har utvikklet leversvikt eller levercirrhose som det så fint heter på fagspråket. Pappa døde av det i 2006 55 år gammel, mamma har fått samme diagnose der det bare er spørmål om tid før hun dør.Mamma er bare 50 år. Det er ikke nok att man skal oppleve att de drikker, men man må gå igjennom å miste foreldrene sine så alt for tidlig. Jeg er snart foreldreløs tenker jeg stadigvekk, å tenke på de positive siden i livet er vansklig til tider. Heldigvis har jeg 2 utrolig gode søstre som går igjennom dette her sammen med meg. Å det er ikke noe lett for dem heller. De er bare 21 år og mistet pappa når de var 17.
Å vokse opp slik som dette her kan føre med seg mange komplikasjoner her i livet, heldigvis har jeg bare lidd av psykiske problemer. Jeg har klart utdannelsen min,har en egen leilighet der jeg eier alt, har fantastiske venner og kolegaer. Jeg hadde ikke klart dette alene. Å en ting jeg har som mål her i livet er å aldri gi opp!, jeg skal ikke la min fremtid bli som dems. Jeg velger ikke bort livet mitt for en ting som skader meg, jeg velger å leve for ting som betyr nor for meg!.
Folk kan bli utrolig sjokkerte over hvor åpen og ærlig jeg er om ting, spessielt talemåten når jeg forteller folk om ting som egentlig er veldig forferdelig. Men åpen å ærlighet får folk til å forstå, og kanskje mange lærer å trenger å høre om sånne ting. ville jo egentlig skrivd en bok om alt dette her, men har prøvd utallige ganger å kommer bare til en side hver gang, blir en sykt kort bok i såfall ;), da er det bedre å blogge fant jeg ut. Jeg blogger ikke om dette her for å få oppmerksomhet eller att folk skal syntes syndt på meg, jeg blogger om dette her fordi att kanskje det er mange som har det som meg, eller mange som ikke forstår hvordan det er, kanskje får bedre forståelse for alkohol missbruk, kanskje jeg når inn til en som har barn og kanskje drikker litt mye uten å være klar over det.
Det får være nok for i kveld, kommer mere i morgen :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)